INNLEDNING
Veilederens faglige forankring
Veilederen hviler på utviklingspsykologi og det som ofte blir kalt traumebevisst omsorg, men som grunnleggeren Howard Barth i dag kaller for «transforming care». Fokuset er på trygghet, tilhørighet og regulerende relasjonelle erfaringer. Barn utvikler seg gjennom samspill med omsorgsgivere. De er avhengige av fysisk kontakt, trygghet, følelsesmessig støtte og opplevelse av at noen tolker signalene de formidler. Gjennom dette gjensidige samspillet, og med å bli tålt, forstått og elsket, lærer barn å regulere sine følelser.
Seksualitet i barnehagen
Regjeringen i «Snakk om det! Strategi for seksuell helse (2017-2022)» understreker barnehagen som en av de viktigste samfunnsarenaene utenfor hjemmet. Barn skal allerede i barnehagen få kunnskap om kropp, grenser og seksualitet, som basis for en helsefremmende livsstil.
Tverrfaglig samarbeid
Tidlig innsats er viktig for å forebygge skade og hjelpe sårbare barn med utfordringer knyttet til bekymringsfull og skadelig seksuell atferd. Kompleksiteten krever samhandling og involvering av ulike faggrupper i en koordinert innsats. Et godt tverretatlig samarbeid med felles mål, kunnskap om hverandres rolle og kompetanse, trygghet og respekt, øker muligheten for at barn får den faglige og sosiale støtten de skal og bør få – når de trenger.
Taushetsplikt
Som offentlig ansatt i barnehage har du en pålagt, lovfestet taushetsplikt. Grunnelementet i denne er forbudet mot å gi opplysninger om barn og foreldre til andre. Det finnes imidlertid en rekke begrensninger i taushetsplikten som gjør det mulig å samarbeide med andre for å kunne følge opp barn:
-
Saker kan drøftes anonymt
-
Samtykke kan innhentes
Dersom foreldre samtykker i at opplysningene om barnet og ev dem selv, gjøres kjent for andre, oppheves taushetsplikten så langt som samtykket gjelder. Slike samtykker må være skriftlige.
Opplysningsplikt og meldeplikt
Som ansatt har du opplysningsplikt hvis barnevernet ber om opplysninger i en sak hvor de har mistanke om omsorgssvikt, fysisk mishandling, seksuelle overgrep m.m. (barnehageloven § 22).
Bekymring om vold, og/eller incest eller seksuelle overgrep meldes uten at foreldrene vet det, for å forhindre bevisforspillelse. Du bryter ikke taushetsplikten når du melder en bekymring eller mistanke. Ved tvil, drøft saken anonymt med barnevernet og/eller politiet.
Ved meldeplikt gjelder det samme som ved opplysningsplikt, med den forskjell at det er du selv som må ta initiativ og melde fra hvis du har en mistanke om omsorgssvikt eller overgrep.
Avvergeplikt
«Avverge» vil si å forhindre en eventuell framtidig straffbar handling. Avvergeplikten gjelder generelt der du vet med sikkerhet – eller anser det som mest sannsynlig – at en person vil foreta seksuelle overgrep, påføre noen alvorlig skade (inkludert alvorlig psykisk mishandling) eller ta livet av et annet menneske, jf. straffeloven § 196. Om du er i tvil, så kan du drøfte saken anonymt med politiet.
I denne sammenhengen innebærer dette at voksne må våge å snakke om seksualitet og seksuelle krenkelser, men uten å formane og være dømmende.
Illustrasjon: Jens A. Larsen Aas
Bakgrunn
1.januar 2021 ble barnehageloven endret, og barnehagene fikk et nytt regelverk for barnehagemiljøet. Det nye kapittelet skal sørge for at alle barn får en trygg og god barnehagehverdag. Dersom et barn utsettes for (ulike typer) krenkelser, har alle som jobber i barnehagen en aktivitetsplikt som består i å gripe inn og stoppe krenkelsen, varsle styrer og undersøke hva som har skjedd samt sette inn tiltak og lage en plan for at ikke krenkelsen skal gjentas (barnehageloven kap. 8).
Andre dokumenter som snakker om betydningen av å fremme en sunn seksualitet og forebygging av vold og overgrep, er «Snakk om det! Regjeringens strategi for seksuell helse 2017-2022», «Frihet fra vold. Regjeringens handlingsplan for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner (2021-2024)» samt «Handlingsplan mot voldtekt (2019-2022)». I bunn for disse ligger også FNs Barnekonvensjon artikkel 34: «Barn har rett til beskyttelse mot alle former for seksuell utnyttelse og misbruk. For å verne barn mot slik utnytting skal staten sette i verk alle
nødvendige tiltak, nasjonalt og internasjonalt.
I tillegg til kunnskap så er det viktig med et bevisst forhold til egne holdninger knyttet til barns seksualitet. Holdninger og erfaringer vil påvirke hvordan man forholder seg til temaet, og hvordan vi velger å handle når vi møter barns seksualitet. Erfaring med å snakke om kropp, følelser og seksualitet vil gi trygghet og generere mer kunnskap.
RESSURSER
Kofferten min og meg, om traumeforståelse: https://www.traumebevisst.no/kofferten-min/
RESSURSER
Avvergingsplikten: https://plikt.no/
For det må jo være vanskelig .... Man vet jo ikke for sikkert?
Nei, men du skal ikke vite sikkert. Det er nok at du har grunn til å tro at et barn har blitt utsatt for seksuelle overgrep, så skal bekymringen din rettes videre. Og man kan alltid drøfte saken anonymt med barnevernstjenesten og er det sånn at du har en plassert mistanke, hvis barnet for eksempel har navngitt en overgriper, så skal politiet kontaktes.
For da har man en plikt?
Da har man en plikt. Riktig.
Nils Heldal prater med Margareth N. Brøndbo om å drøfte saker anonymt med barnevernet eller politiet.
Spilletid: 0:37