top of page
Open Site Navigation
RVTS Logo

1.3 TILTAK FOR Å FREMME SUNN SEKSUELL UTVIKLING

En god måte å starte en prosess med økt bevissthet og åpenhet på, er å få til en drøfting og refleksjon i personalgruppa (og kanskje deretter med foreldre på et foreldremøte) om ulike problemstillinger knyttet til kropp og seksualitet. 

 

Eksempler på problemstillinger som kan gi oss en økt bevissthet på egne holdninger og praksis:

  • Er det greit at barn er nakne sammen?

  • Er det greit at de voksne hjemme er nakne foran barna?

  • Er det greit at de voksne eller storesøsken hjemme har sex foran barna?

  • Er det greit at søsken sover sammen?

  • Er det greit at barna leker doktorleker?

  • Er det greit at gutter går i skjørt og kjole?

 

Noen av disse spørsmålene har opplagte svar, som f.eks. at det ikke er greit at barn er til stede under voksnes seksuelle aktiviteter. Andre har mer nyanserte svar, og familier kan ha ulikt syn på nakenhet samtidig som man ivaretar hverandres intimsoner og grenser. Slik kan barnet lære hva som er akseptabelt og ikke, det vi kaller sunn seksuell folkeskikk. 

Det kan oppstå vansker når omsorgspersoner har ulike holdninger til barns seksuelle utvikling og seksuelle uttrykk, noe som kan påvirke deres reaksjoner og handlemåter overfor barna. Endring i barns livssituasjon kan føre til forvirring om hvilke regler som gjelder og ikke, f.eks. ved endring av familieforhold (flytting, skilsmisse, etc).

Gi barnet et konkret språk

Barn trenger språk. Slik kan de bedre forstå seg selv og verden, og bedre kommunisere med omgivelsene.  Slik blir de også bli bedre i stand til å sette ord på det som hender dem, både gode og vanskelige ting. Ansatte i barnehagen må benevne kjønnsorganene og f.eks lære barn at jentene har en åpning mer enn guttene. Ofte sier vi til barn at babyer kommer ut av tissen til mamma, og det stemmer jo ikke. Barn trenger å lære presise begreper som penis, vagina og skjede.

Barnet må forstå og respektere egne og andres grenser

Barn må lære hva som er greit og ikke greit å gjøre med egen og andres kropp.  Å sette grenser for egen kropp handler om å tørre å si stopp når noe føles ubehagelig eller man ikke vil være med på det som skjer. Det er også viktig å lære barn at de skal stoppe tvert når noen viser tegn til at de ikke vil mer. En måte å gjøre dette på er å lære barn stopp-tegnet som er å vise fram ei utstrakt hånd. Tegnet markerer veldig tydelig at motparten skal holde opp med det hen gjør.

Barnet må få vite hva som er lovlig og ikke

Barn må også lære om trusler og tvang, og vite at de har rett til å si ifra at de ikke vil være med på noe selv om de blir truet eller tvunget til å gjøre noe. Det er ulovlig å true eller tvinge noen til å gjøre noe de ikke ønsker. Samtidig trenger barn å lære om gode og vonde/ulovlige berøringer og gode og vonde/ulovlige hemmeligheter, og de trenger kunnskap om hvordan de kan si ifra til voksne når de opplever noe som ikke føles greit eller er ulovlig.

Voksne må gjøre det trygt for barn å fortelle

Dersom barnet opplever krenkelse eller overgrep, så må det kunne kjenne seg trygg til å fortelle. Det er voksnes ansvar å lære barn at de må si fra etterpå, til en voksen de kjenner som kan hjelpe dem. Barnet kan ha opplevd at det egentlig ikke ville gjøre det den andre foreslo og gjorde. Kanskje prøvde det å si stopp, kanskje turte det ikke å si stopp eller at den andre ikke brydde seg om at barnet sa stopp. Kanskje hvisket barnet stopp eller sa det inni seg, fordi det ble redd eller glemte det.

Sett kropp og seksualitet på planen

I barnehagen må tema «Kropp og seksualitet» inn i planen, og foreldre må få informasjon om at den seksuelle utviklingen er like naturlig som f.eks. den språklige, motoriske og sosiale utviklingen hos barn.

 

Målsetninger kan være:

  • Utvikle barnas begreper og forhold til følelser og kropp.

  • Utvikle barnas evner til å sette grenser for egen kropp.

  • Skape holdninger til hva som er akseptable/uakseptable berøringer og hemmeligheter.

  • Gi barna handlingsstrategier for hva de bør gjøre om de eller noen de kjenner, havner i vanskelige situasjoner.

Forslag til tema småbarn (0-3 år)

  • Kropp

    • Hvordan ser vi ut? Se på bilder av kroppen og benevne alle kroppsdeler.

  • Følelser

    • Se på bilder av ulike følelser og lære om begrepene glad, lei seg, sint og redd.

    • Se i speil hvordan vi ser ut med de ulike følelsene.

  • Relasjoner

    • Bok med bilder av meg og min familie. Hva er en venn.

    • Gode og lovlige berøringer: Gi en klem om du vil (fokus på at barnet bestemmer om det vil gi en klem eller ikke), kose med hår, kile inni hender o.l. Si at det kan kile også når man tar på tissen, men at man må spørre om man vil ta på noen andre sin tiss.

  • Aktiviteter

    • Tegne omriss av kroppen til barnet, både forfra og bakfra, og tegn inn øyne, ører, munn, pupper, navle, tiss, kne, rygg, lår, etc.

    • Klippe ut bilder av øyne, ører, nese og munn til barnet og lime på ark.

    • Fotspa og massasje.

Forslag til tema storbarn (3-6 år)

  • Kroppen: Hvordan fungerer kroppen? Hvordan ser vi ut inni?

  • Kjønn: Navn på kjønnsorganene, kjønnsidentitet (å føle seg som gutt eller jente eller begge deler eller ikke noen av delene), ulike samlivsformer.

  • Snakke med en voksen: Gode og lovlige/vonde og ubehagelige/ulovlige hemmeligheter.

  • Seksualitet: Hvordan blir vi til? Svangerskap og fødsel. Sitring/pirring i kroppen og i kjønnsorganene, samleie og grenser for egen kropp.

  • Grenser for egen kropp: Hva er greit/ikke greit? Hva er lov/ikke lov? Hva vil det si «å true»?

Barn med forsinket utvikling

Barn med utviklingshemming og/eller autisme trenger tilrettelagt informasjon og opplæring om kropp og seksualitet. Tilrettelagt for hver enkelt sine utfordringer, og gjerne med repetisjoner og konkret veiledning i naturlige situasjoner. Barn med fysiske eller mentale funksjonshemninger er også mer utsatt for vold eller seksuelle overgrep enn andre barn, og trenger derfor ekstra beskyttelse. De kan mangle begrepsapparat for å si ifra eller ikke helt vite hva de er utsatt for. Derfor skal vi ha et ekstra blikk på barn med ulike funksjonsnedsettelser slik at overgrep og krenkelser kan hindres. Habiliteringstjenesten for barn og unge kan være gode hjelpere her. Fra 1.august 2022 har familier med barn med bl.a. nedsatt funksjonsevne, fått rett til barnekoordinator. Barnekoordinatoren skal bl.a. sørge for å samordne tjenestetilbudene og sørge for at kommunen ivaretar sitt ansvar for oppfølging og tilrettelegging.

RESSURSER

Nettverk for funksjonsnedsettelse, seksualitet og samliv: https://www.nfss.no

Endringer i velferdstjenestelovgivningen: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-100-l-20202021/id2838338/?ch=1

Illustrasjon: Jens A. Larsen Aas

Illustrasjon: Jens A. Larsen Aas

Et trygt og godt forhold til kroppen sin, de kan se hvordan kjønnsorganene ser ut. For eksempel pleier jeg å si det noen ganger til barnehager at de burde ha et lite speil i barnehagene, sånn at jentene også kan se på kjønnsorganene sine. Det er jo ofte at det guttene kan stå i speilet og se, mens jentene må kanskje kikke litt mer under og der kan være lurt å ha et speil. Noen syns det er litt drøyt da, men så tenker jeg - ja, men vi ser jo vi gaper jo opp og ser hverandre i halsen, liksom, når vi er små. Ser på tennene våre og drøvelen vår. Så jeg synes det er vanskelig å forestille seg og tenke at det var verre eller ille å se sitt eget underliv da, på sin egen kropp. Men det handler om at vi kan bidra, til at barna kan få et trygt og godt forhold til kroppen sin. Og det er jo utgangspunktet da også for at de tilfeldigvis, og forhåpentligvis skal kunne få et trygt og godt forhold til kroppen sin og seksualiteten sin. Og har de det, så vil det også bli lettere for de å for eksempel fortelle om ting er ugreit når det gjelder kropp og seksualitet.

Nils Heldal prater med Margrete W. Aasland om å gi barn mulighet for å utforske egen kropp. Gutter har penis mens jenter trenger speil for å se eget kjønnsorgan.

Spilletid: 0:58

M3-4

Vi snakker om barn mellom null og seks år. Er det en del av oppdragelsen å lære barn å si nei, altså det er vel ikke barns ansvar å si nei?

Barna sier nei hvis noen tar bøtta deres. De kan si nei til andre barn og dytte de vekk og si at "nei, det er min" og sånne ting. Men, det hjelper ikke stort i den store sammenhengen hvis det er en som kommer og har tenkt å begå overgrep mot de. Da er det ikke barns ansvar å sette grenser, for det er vi som er voksne som skal sette grenser. Men vi må hjelpe barna til å forstå at hvis de opplever ting som de synes er vanskelig, eller at noen gjør noe mot de som ingen andre gjør, så må de forstå at de kan finne noen å si ifra til. Og vi må kartlegge barnas sosiale nettverk sammen med barna, sånn at de kan fortelle det. Sannsynligheten for at det vi stopper det første overgrepet ved å lære barn på 0 til 6 år og å si nei, er mikroskopisk. Vi må hjelpe barnet å si fra hvis det har skjedd, og vi må hjelpe barna til å si fra etterpå, eller hvis de syns det er ubehagelig å være sammen med en person. Vi må ta barn på alvor. Hvis barnet sier "Jeg vil ikke dit." Så må du spørre "Å nei, du vil ikke dit, fortell hvorfor, det vil jeg høre om". Eller hvis man tvinger barn til å gi klemmer til tanter og onkler, da er det ofte sånn at "du må gi de en klem, ellers så blir de så lei seg", og da lærer barna at tante blir lei seg hvis ikke hun får klem. Men hva om tante er barnevakt i morgen og så skal hun bade samtidig, og barnet må ta henne på tissen. Da tenker barnet at tante blir lei seg og mamma og pappa blir sint hvis ikke jeg gjør det. Det er en følge. Så jeg tror at det at det er vanskelig å stoppe det første overgrepet. Og det er ikke barns ansvar. De klarer ikke å si nei til en som har bestemt seg for å begå overgrep. Så vi må hjelpe barnet til å tørre å si ifra og fortelle at vi skal være den personen som barna tør å fortelle det til, hvis de opplever ting som de synes er vanskelig. Og det handler også om kropp. Det handler om seksualitet, og dette er seksualitet på avveie. Men det handler også om det å kunne sette ord på ting, så et barn må lære om hele kroppen fra topp til tå, hvor også kjønnsorganer er inkludert. Og de må lære seg at det er greit å snakke om. For da er det lettere for barna å finne ord når de skal tørre å fortelle om uønsket seksuell kontakt og aktivitet fra en annen, enten et annet barn eller en ungdom eller en voksen.

 

Man kan ikke stoppe det første overgrepet, sier du, men man kan da kanskje stoppe det andre?

Ja! Du kan stoppe det andre hvis du finner en voksen som de som de kan få hjelp av.

Nils Heldal prater med Margrete W. Aasland om at du ikke kan stoppe det første overgrepet. Om at voksne må ta ansvar og lære barn å si fra når noe har skjedd.

Spilletid: 2:31

M3-5

Et trygt og godt forhold til kroppen sin, de kan se hvordan kjønnsorganene ser ut. For eksempel pleier jeg å si det noen ganger til barnehager at de burde ha et lite speil i barnehagene, sånn at jentene også kan se på kjønnsorganene sine. Det er jo ofte at det guttene kan stå i speilet og se, mens jentene må kanskje kikke litt mer under og der kan være lurt å ha et speil. Noen syns det er litt drøyt da, men så tenker jeg - ja, men vi ser jo vi gaper jo opp og ser hverandre i halsen, liksom, når vi er små. Ser på tennene våre og drøvelen vår. Så jeg synes det er vanskelig å forestille seg og tenke at det var verre eller ille å se sitt eget underliv da, på sin egen kropp. Men det handler om at vi kan bidra, til at barna kan få et trygt og godt forhold til kroppen sin. Og det er jo utgangspunktet da også for at de tilfeldigvis, og forhåpentligvis skal kunne få et trygt og godt forhold til kroppen sin og seksualiteten sin. Og har de det, så vil det også bli lettere for de å for eksempel fortelle om ting er ugreit når det gjelder kropp og seksualitet.

Nils Heldal prater med Margrete W. Aasland om å gi barn mulighet for å utforske egen kropp. Gutter har penis mens jenter trenger speil for å se eget kjønnsorgan.

Spilletid: 0:58

M3-4

Noen barn er opptatte av og lurer på hvor babyene kommer ifra, og hvis de lærer om det, så er det noen som lurer på om de kan få lov å se på. Eksempelvis, hvis det er hetero foreldre at de gjerne vil se på når de lager babyer. Da må vi selvfølgelig sette grenser og si det får dere ikke se på. Nå vet du hvordan det er, men det gjør mamma og pappa, når vi er alene sammen.

 

Men man kan jo selvfølgelig også lære at man ligger og koser med hverandre, koser med tissene til hverandre når man er voksne kjærester, og da er det noen ganger at barna har lyst til å leke og være kjærester da. Og det er det late-som-leken. Det er ikke sånn full pakke med ting inn i skjeden og sånn, men de ligger oppå hverandre og late-som-leken. Hvis vi voksne, alle voksne, tenker over "hva lekte jeg med når jeg var liten? Hva lærte jeg om seksualiteten da jeg var liten, og hvilke leker og doktorleker hadde jeg?" Jeg pula jo med Ellen fra jeg var 6 år, men det var jo ikke noe penetrering. Det var ikke noe skummelt, så gjorde vi det, og så gjorde vi noe annet etterpå. Så du kan si at, de fleste av oss hvis vi tenker oss om, så tror jeg de voksne kanskje har lekt slike leker og som man egentlig tenker sånn "hysj, og det vil vi ikke snakke om". Men jeg syns det er viktig at voksne også snakker om hva de lekte når de var små. For dette handler ikke om voksen seksualitet - det handler om barnet. Hvordan barn uttrykker sin seksualitet når de er små.

Nils Heldal prater med Margrete W. Aasland om å gi barn aldersadekvat kunnskap, men ikke vise dem hvordan noen har sex med hverandre.

Spilletid: 1:20

M15

bottom of page