1.1 OM BARNS SEKSUALITET
Hør teksten på denne siden som lyd
Barns seksualitet er ubevisst
Seksualitet har en annen betydning hos barn enn hos voksne. Barns seksualitet er ubevisst i motsetning til den voksne, bevisste seksualiteten. Når barnet har seksuelle fornemmelser er det kun en sanseopplevelse, og de kjenner heller ikke de voksnes følelser omkring seksualitet. Barn skiller ikke mellom den godfølelsen de får ved å stryke seg på armen eller tissen. Barns erotiske handlinger har ikke noe mål utover seg selv enn det som finnes i barneverden. For barnet er det derfor ikke bevisste, seksuelle handlinger, men altså utforsking og sanseopplevelser. Gradvis får barn en mer bevisst forestilling om sin egen seksualitet. Denne utvikles frem mot puberteten, og blir særlig tydelig under pubertet.
Seksuell utvikling er del av barnets generelle utvikling
Seksualitet er en del av barnets naturlige utvikling på lik linje med andre utviklingsområder, det være seg språklig, motorisk, kognitiv, sosial, emosjonell, etc. Mennesket er født som seksuelle vesener som kan nyte berøring, og ereksjon er observert før fødsel og hos nyfødte. Allerede fra barnet er 4 måneder finner det fram til kjønnsorganene og kan stimulere dem. Fra 1-2-årsalder er barn bevisst sine egne kjønnsorganer og liker å ta på dem. Barnet drives av nysgjerrighet og fornemmer at det er godt å berøre området, og har ikke lysttanken som vi forbinder med den voksne seksualiteten.
Seksualitet er uavhengig av funksjonsevne
Om barn har en forsinket utvikling på andre områder, kan også den seksuelle utviklingen være forsinket eller annerledes. Disse barna står i fare for å bli utestengt fra viktig lek og læring, fordi de oppfattes som annerledes eller selv ikke ønsker å delta. Tilrettelegging er nødvendig. Se kapittel 1.3: Tiltak for å fremme sunn seksuell utvikling.
Kunnskap gjør at vi lettere skjelner mellom sunn og usunn seksuell atferd
For at ansatte i barnehagen skal hjelpe og støtte barnet i den seksuelle utviklingen er det viktig å ha kunnskap om barn og seksualitet. Mangel på slik kunnskap kan føre til at man ikke greier å skille mellom normal og avvikende seksualitet. Flere synes også at det er ukomfortabelt og upassende å snakke med barn om seksualitet, noe som kan henge sammen med egne erfaringer og usikkerhet om temaet. Det kan være lett å bli flau/skamfull over å blande seg i noe som føles privat, en kan føle seg usikker på hvordan man skal snakke om seksualitet og få en opplevelse av å ikke mestre jobben. Man kan også være usikker på om hvordan foreldre vil reagere.
Kunnskap gjør barn kompetente
Forskning viser at barn som tillates en sunn seksuell utvikling, lærer at det er lov å sette grenser i samspill med andre barn. Videre viser forskning at de som har kunnskap om seksualitet venter lenger før de debuterer seksuelt, og de klarer på en bedre måte å sette grenser for seg selv på hva som er greit og ikke greit å være med på. Disse barna sier også tidligere fra om seksuelle overgrep, blir ikke så opptatt av porno, debuterer senere seksuelt og med kondom.
Lære dem å si fra, men det er voksnes ansvar å stoppe overgrep
Det er samtidig viktig å minne om at det aldri er barnas ansvar å sette grenser for overgrep som blir gjort mot dem. En som har bestemt seg for å begå seksuelle overgrep gjør det enten barnet samtykker eller ei, og vanligvis går personen fra vanlig berøring til seksuell berøring. På den måten blir det en umerkelig overgang for barnet. Personen kan lokke, lure, true og manipulere barnet til å delta og så skjer overgrepet. Barnets eller den unge sitt nei eller stopp, har som regel ingen betydning. Derfor er det viktig å lære barn om incest og seksuelle overgrep, og at ingen har lov å gjøre dette mot en. Deretter må vi innprente barn og unge om at de må si fra til noen etterpå. Det kan være å si fra om en vond hemmelighet, en ekkel eller rar berøring samt å bevisstgjøre dem på hvem de kan fortelle til dersom de opplever ting de synes er vanskelige.
Illustrasjon: Jens A. Larsen Aas
Illustrasjon: Jens A. Larsen Aas
Barnehagen må finne fram til en felles plattform for hvordan man skal gi kunnskap om seksualitet til barna, og en enighet om hvordan barnas spørsmål og atferd blir møtt.
Barns seksualitet er ubevisst
Kan barns seksualitet misforstås?
Jeg tror at veldig mange voksne tenker på voksen seksualitet når de tenker på barnas seksualitet. Mange tenker at barn ikke har noe seksualitet, at den kommer gradvis på en eller annen måte som jeg ikke helt har forstått. Men jeg tror at kanskje noen voksne tenker "voksent" når de ser at barn leker med hverandre. For barn ligger jo ikke med hverandre. Barn leker later-som-leken, de kan late som de lager baby for eksempel - de reagerer ikke som voksne som har ha sex med hverandre, men de har late-som-leken. Når barn lager kake i barnehagen, så bruker de sand. Men det er like fullt en kake.
Nils Heldal prater med Margrete W. Aasland om forskjellen mellom voksnes og barns seksualitet.
Spilletid: 0:43
M3-6
Hvis du jobber i barnehage og syntes selv at seksualitet er vanskelig, hva gjør du da?
Nei, da må man jo lese seg litt opp da. Det finnes jo litteratur om barn og seksualitet. Og så er et veldig fint spørsmål å tenke på er "hva lærte jeg da jeg var liten?" Og hva kan jeg tenke meg å gi videre av det jeg lærte? Og om det jeg selv lærte har bidratt til at jeg har fått et sunt og godt forhold til kroppen min og seksualiteten min. Og veldig mange vil svare nei på det. Men da hjelper det å høre på dette programmet for eksempel. Og å sette seg ned og prøve å søke litt, snakke litt med venner og snakke om "Hva lærte vi egentlig? Hvordan er det egentlig å snakke med barn om seksualitet? Hva handler det om?". Og noen kan også ha egen historie som er traumatisk, for eksempel med overgrep, ikke har fått bearbeidet det, og da vil kanskje seksualiteten bli ekstra vanskelig når barn løper rundt og tar hverandre på tissen, eller de er nakne, løper nakne på en mannsbredde, for eksempel. Da kan det for noen som ikke har fått bearbeidet det de selv ha opplevd av krenkelser eller av rett og slett dårlig seksuell oppdragelse eller mye skam og tabu rundt seksualitet og nakenhet - være viktig å kanskje snakke med en terapeut og prøve å finne ut av hva grunnen er til at jeg reagerer så sterkt på dette her? For det vi vet, som vi har snakket om, er at et barn som kan noe om seksualitet, debuterer seinere seksuelt. Men også viktig å vite at de som begår overgrep, de har et veldig dårlig forhold til seksualitet, så jeg tenker at seksualiteten er viktig for oss alle sammen å snakke om og få et avklart og avslappet forhold til. Så jeg pleier å si at når en skal jobbe med barn og unge, så må du ha et avklart forhold til egen seksualitet, og det kan man få ved å lese, snakke med venner og kanskje eventuelt ta sjansen på å gå til en terapeut eller en sexolog for å få finne ut av hvordan forhold man selv har til egen seksualitet.
Må ha, bør ha, skal ha?
Må ha.
Nils Heldal prater med Margrete W. Aasland om betydningen av å ha et avklart forhold til egen seksualitet når man jobber i barnehage.
Spilletid: 2:03
M2-1
Men man kan jo «risikere» at barn som får et trygt og godt forhold til kroppen sin, også kan «risikere» å få et trygt og godt forhold til seksualiteten sin. Så det er egentlig bare vinn vinn.
Margrete W. Aasland prater om vinn-vinn-situasjonen!!
Spilletid: 0:09
M16
Vi snakker om barn mellom null og seks år. Er det en del av oppdragelsen å lære barn å si nei, altså det er vel ikke barns ansvar å si nei?
Barna sier nei hvis noen tar bøtta deres. De kan si nei til andre barn og dytte de vekk og si at "nei, det er min" og sånne ting. Men, det hjelper ikke stort i den store sammenhengen hvis det er en som kommer og har tenkt å begå overgrep mot de. Da er det ikke barns ansvar å sette grenser, for det er vi som er voksne som skal sette grenser. Men vi må hjelpe barna til å forstå at hvis de opplever ting som de synes er vanskelig, eller at noen gjør noe mot de som ingen andre gjør, så må de forstå at de kan finne noen å si ifra til. Og vi må kartlegge barnas sosiale nettverk sammen med barna, sånn at de kan fortelle det. Sannsynligheten for at det vi stopper det første overgrepet ved å lære barn på 0 til 6 år og å si nei, er mikroskopisk. Vi må hjelpe barnet å si fra hvis det har skjedd, og vi må hjelpe barna til å si fra etterpå, eller hvis de syns det er ubehagelig å være sammen med en person. Vi må ta barn på alvor. Hvis barnet sier "Jeg vil ikke dit." Så må du spørre "Å nei, du vil ikke dit, fortell hvorfor, det vil jeg høre om". Eller hvis man tvinger barn til å gi klemmer til tanter og onkler, da er det ofte sånn at "du må gi de en klem, ellers så blir de så lei seg", og da lærer barna at tante blir lei seg hvis ikke hun får klem. Men hva om tante er barnevakt i morgen og så skal hun bade samtidig, og barnet må ta henne på tissen. Da tenker barnet at tante blir lei seg og mamma og pappa blir sint hvis ikke jeg gjør det. Det er en følge. Så jeg tror at det at det er vanskelig å stoppe det første overgrepet. Og det er ikke barns ansvar. De klarer ikke å si nei til en som har bestemt seg for å begå overgrep. Så vi må hjelpe barnet til å tørre å si ifra og fortelle at vi skal være den personen som barna tør å fortelle det til, hvis de opplever ting som de synes er vanskelig. Og det handler også om kropp. Det handler om seksualitet, og dette er seksualitet på avveie. Men det handler også om det å kunne sette ord på ting, så et barn må lære om hele kroppen fra topp til tå, hvor også kjønnsorganer er inkludert. Og de må lære seg at det er greit å snakke om. For da er det lettere for barna å finne ord når de skal tørre å fortelle om uønsket seksuell kontakt og aktivitet fra en annen, enten et annet barn eller en ungdom eller en voksen.
Man kan ikke stoppe det første overgrepet, sier du, men man kan da kanskje stoppe det andre?
Ja! Du kan stoppe det andre hvis du finner en voksen som de som de kan få hjelp av.
Nils Heldal prater med Margrete W. Aasland om at du ikke kan stoppe det første overgrepet. Om at voksne må ta ansvar og lære barn å si fra når noe har skjedd.
Spilletid: 2:31