top of page
RVTS Logo

2.2 HÅNDTERING VED BEKYMRINGSFULL OG SKADELIG SEKSUELL ATFERD, del 1

Intensjonen med å intervenere når barn utviser en skadelig seksuell atferd må være å hjelpe barn til en sunn seksuell utvikling og hindre krenkelser. Avdekking av krenkelser skaper ofte store følelsesmessige reaksjoner. Situasjoner der både utsatt og utøver er små barn, krever derfor forsiktighet og klokskap. Tiltak som settes inn må drøftes og vurderes helhetlig, og ikke være basert på observatørens egne følelsesmessige reaksjoner.

Håndtering handler om å beskytte barnet mot å utføre ny seksualisert atferd ved å være til stede i leiken inne og ute. Ofte vil man måtte utarbeide en mer konkret trygghetsplan. Se vedleggsdelen.

Skille mellom målbevisst atferd og nysgjerrighet

Ansatte i barnehagen må skille mellom atferd som virker målbevisst eller atferd som er preget av nysgjerrighet. Som i all annen lek må barnet veiledes til å gjøre noe annet som er mer hensiktsmessig. Dersom atferden ikke stopper etter veiledning, så trengs en annen type intervensjon. Søk råd hos kolleger og andre fagpersoner. Se avsnitt om samråd.

Barnehagene har aktivitetsplikt 

Dersom et barn utsettes for krenkelser, har alle som jobber i barnehagen en aktivitetsplikt som består i å gripe inn og stoppe krenkelsen, varsle styrer og undersøke hva som har skjedd samt sette inn tiltak og lage en plan for at ikke krenkelsen skal gjentas (barnehageloven kap. 8).

Håndteringsplan (basert på aktivitetsplikten)

Nedenfor er det laget en skisse for hvordan man kan håndtere en sak. Denne er basert på aktivitetsplikten ansatte i barnehager har.

ANSVAR

Den som varsler

Pedagogisk leder

GJØREMÅL

Den som oppdager hendelsen informerer pedagogisk leder samme dag. 

(Dersom informasjonen kommer fra foreldre, så ber pedagogisk leder en samtale med foreldrene innen kort tid, gjerne innen en uke.)

 

Avdelingspersonalet drøfter hendelsen i avdelingsmøte:

  • Hvilke barn er involvert?

  • Hva går hendelsen ut på?

 

Bli enige om en trygghetsplan (se vedlegg) for å unngå nye krenkelser. Varsle styrer om at tiltak blir iverksatt.

ANSVAR

Pedagogisk leder i samarbeid med den ansatte som er nærmest barnet eller observerte barnet.

GJØREMÅL

Få en oversikt over hendelsen: Snakk med de involverte barna hver for seg. Still åpne spørsmål.

 

Eks på spørsmål:

  • Hva skjedde da dere lekte doktorlek i dag?

  • Hvordan var det for deg?

Trygg barna på at vi skal unngå at dette skjer igjen, og at de alltid kan snakke med en ansatt dersom de er utrygge i leken.

 

Til den som utførte krenkelsen kan man spørre:

  • Hvem andre leker sånn lek?

  • Er det noen som gjør slikt mot deg? I tilfelle «ja», spør «Fortell meg mer om det».

 

Ved bekymring om at barnet er utsatt for vold eller seksuelle overgrep av foreldre/foresatte, ta kontakt med barnevernstjenesten uten å informere foreldre/foresatte. Drøft ev saken anonymt med barnevernet før man ev sender en bekymringsmelding dit.

ANSVAR

Pedagogisk leder i samråd med styrer

GJØREMÅL

Ta kontakt med foreldrene til de involverte barna. (Obs, ikke alle foreldre i barnehagen). Del observasjonene og drøft hendelsen med dem. Informer om at barnehagen lager en trygghetsplan for å unngå at hendelsen(e) gjentar seg.

 

Dersom barnehagen har vurdert at det bør sendes en bekymringsmelding til barnevernet, så bør også denne informasjonen deles med foreldrene/foresatte (så sant disse ikke selv er mistenkt for omsorgssvikt eller overgrep mot eget barn – se tabellruta over.)

ANSVAR

Pedagogisk leder i samråd med styrer

GJØREMÅL

Tiltak prøves ut i 6 uker før ny samtale med barn og foreldre/foresatte. 

Evaluer tiltakene i avdelingsmøte og fortsett tiltakene i nye 6 uker før nye samtaler.

GJØREMÅL

Dersom tiltakene ikke fungerer og krenkelsene gjentar seg, så må barnehagen ta kontakt med hjelpeapparatet (se oversikt). Foreldre informeres og samtykker i videre henvisning.

 

Dersom foreldre ikke samtykker i at barnet trenger hjelp, så må barnehagen sende bekymringsmelding til barnevernstjenesten. Man kan også bruke egne konsultasjonsteam, se www.seksuellatferd.no

ANSVAR

Pedagogisk leder informerer styrer som kontakter hjelpeapparatet

Rutiner for tverrfaglig samarbeid i saker med skadelig seksuell atferd

Samråd

Veilederen foreslår at barnevernet har koordineringsansvaret i disse sakene, og kaller inn til et samrådsmøte. Dersom barnevernet ikke har mulighet, så er det viktig at noen andre påtar seg denne rollen. Samrådet holdes i løpet av få dager etter den skadelige atferden, slik at alle parter får en felles forståelse for hva som skal skje videre. Aktuelle etater å kalle inn, foruten barnehagen (pedagogisk leder i barnehagen, den av de ansatte som kjenner barnet best) kan være helsesykepleier, familievernkontoret, barne- og ungdomspsykiatrien, politi, statens barnehus, kommunepsykolog, Bufetat. Foresatte kan delta på siste del av møtet. Barnet skal aldri delta i et samrådsmøte.

Formål med dette møtet er å lage en plan videre med alle involverte.

Struktur for et samråd

  1. Runde rundt bordet, oppsummering av det som har skjedd, kontakt og tiltak som har vært satt inn fra hver instans. Legge bekymringer på bordet.

  2. Drøfte fritt: «Hva er best for barnet?»

  3. Hva kan min instans gjøre for barnet?

  4. Utarbeide trygghetsplan for ulike arenaer (barnehage, hjem, fritid).

  5. Fordeling av ansvar og oppgaver.

  6. Møtelederen har ansvaret for å avtale et oppfølgingsmøte innenfor ca 3 uker, for å sikre at alle har gjort sin del av arbeidet og drøfte veien videre. Det er viktig at de foresatte blir involvert i det tverrfaglige samarbeidet.

Barnehagens samarbeidsinstanser

Førstelinjetjenesten

  • Barnevernstjenesten

  • Helsesykepleier

  • Familievernkontoret

  • Kommunepsykolog

Andrelinjetjenesten

  • Barne – og ungdomspsykiatrisk poliklinikk

  • Habiliteringstjenesten for barn og unge

Kompetansemiljø

  • Ressursenhet V27 Betanien Bergen

  • Statens barnehus 

  • RVTS

  • Rebessa

  • Konsultasjonsteam

Rutiner for tverrfaglig samarbeid i saker med skadelig seksuell atferd

Personalet i barnehagen

  • Stoppe atferden

  • Informere pedagogisk leder og barnehagestyrer/enhetsleder

  • Snakke med de involverte barna om deres opplevelse av hendelsen

Barnehagestyrer/enhetsleder

  • Kontakte barnevern (og politi)

  • Sette inn akutte trygghetstiltak i samarbeid med pedagogisk leder

Barnevern

  • Koordinere det tverrfaglige arbeidet

  • Avholde samråd (så raskt som mulig etter hendelsen – dersom ingen andre allerede har tatt denne oppgaven)

Førstelinjetjenester

  • Familievernkontoret: Veiledning og hjelp til familien

  • Barnehage: Implementere trygghetsplan utarbeidet i samråd

  • Barnevern eller helsesykepleier: Veiledning og samtaler med barnet i samarbeid med en som barnet har tillit til.

Andrelinjetjenester

  • BUP: Utredning og behandling av barnet

  • Habiliteringstjenesten for barn og unge: Utredning av barnet og veiledning til barnehagepersonalet

Spesialistkompetanse

Illustrasjon: Jens A. Larsen Aas

Illustrasjon: Jens A. Larsen Aas

Hvis man er ansatt i en barnehage og observerer en seksuell adferd som gir en uggen magefølelse, hva gjør man?

Det første jeg ville ha gjort er å få en oversikt over situasjonen. Jeg er veldig for å snakke med barn og ikke bare om barn. Jeg ville ha snakka med barnet. Barn er eksperter på eget liv og kan fortelle utrolig mye om egen opplevd virkelighet. Så jeg ville ha spurt barnet. For eksempel "I dag så jeg at du lekte doktor, fortell om den leken". Så ville jeg ha fulgt opp med oppfølgingsspørsmål. Fortell meg mere om det. Det vil jeg høre mer om. Så ville jeg ha fulgt med på kroppsspråk når barnet forteller. Så hadde jeg vel enten fått bekymringen min forsterket eller svekket. Og så hadde jeg gått videre og snakket med noen andre jeg jobbet med. Min nærmeste leder er jo kanskje mest naturlig, og så tatt det videre derifra. Er dette noe vi må melde bekymring på til barnevernstjenesten med en gang eller kan vi vente litt og observere mer? Eller om vi kunne ha satt i gang en aktivitetsplan for videre oppfølging.

Nils Heldal prater med Margareth N. Brøndbo om hva man som ansatt i barnehage bør gjøre dersom man blir urolig for et barn.

Spilletid: 1:38

MB-1

Hva inneholder en sånn aktivitetsplan?

Ja, nå skal ikke jeg si at alle barnehager har en aktivitetsplan. Men barnehageloven ble endret 1. januar 2021. Og da ble det innført aktivitetsplikt for alle barnehager. En aktivitetsplikt som går på å gå tidlig inn når barn blir krenket. Den er laget for at alle barn skal ha et trygt og godt barnehagemiljø. Og da skal du gripe inn tidlig og en sånn aktivitetsplan lager en - kall det en oversikt over hvem som skal gjøre hva til hvilken tid. Og da handler det om å først få en oversikt over hva som har skjedd, over en hendelse for eksempel, og å ta det videre derifra. Og da står det i en slik plan hvem som har ansvar for å gjøre hva til hvilken tid.

Nils Heldal prater med Margareth N. Brøndbo om hva en aktivitetsplan er og hva den inneholder.

Spilletid: 1:08

MB-2

Du snakker om at man kan informere leder hvis man mener at det er en berettiget grunn til å være bekymret. Men må man informere leder?

Alle som jobber i barnehagen, har jo en selvstendig aktivitetsplikt. Men jeg tenker jeg at leder bør og skal informeres og involveres i en aktivitetsplan. For nå er det jo sånn at det er med barns seksualitet det er fortsatt litt sånn fremmed, litt skummelt, skambelagt. Noe man kanskje ikke snakker så mye om. Så i et sånt arbeid tenker jeg det kan være godt å ha ledelsen i ryggen, at man står sammen om det når man jobber rundt barn som har en skadelig seksuell adferd.

Nils Heldal prater med Margareth N. Brøndbo om å informere leder eller ikke.

Spilletid: 0:50

MB-3

Hva er en trygghetsplan?

En trygghetsplan er et tillegg til en aktivitetsplan. Trygghetsplanen skal sette inn noen tiltak for at en skadelig seksuell adferd eller en krenkelse av et annet barn ikke skal gjenta seg, og da kan det for eksempel være at et barn har tatt med seg et annet barn på do og tvunget barnet til å gjøre noen ting som det ikke ville, eller det ikke burde ha gjort. Og da kan en sånn trygghetsplan sette opp et tiltak om at for eksempel den ungen her må følges på do i en periode. Andre ting kan jo være at man må være tettere på i lek over en periode. Men det er sånne tiltak som skal gi en trygghet både for barnet som har utøvd skadelig seksuell adferd, men og for det barnet som eventuelt er blitt krenka. Og en trygghet for foreldre om at det her bli fulgt opp i barnehagen.

Nils Heldal prater med Margareth N. Brøndbo om hva en trygghetsplan er.

Spilletid: 1:04

MB-5

Hva gjør man dersom man er bekymret for at barnets adferd har å gjøre med foreldrenes omsorgssvikt å gjøre eller til og med seksuelle overgrep?

Da skal man ikke snakke med foreldrene. Da skal man drøfte saken anonymt med barnevernstjenesten og finne en vei videre derfra. Bekymring må sendes og er det en navngitt overgriper, eller du har fått vite av barnet, hvem det her er snakk om - så skal politiet kontaktes.

Nils Heldal prater med Margareth N. Brøndbo om hva som kjennetegner saker der foreldre/foresatte ikke skal informeres.

Spilletid: 0:30

MB-6

Hva slags instanser kan man søke hjelp hos?

Man kan søke hjelp hos Statens barnehus, RVTS, Rebessa, NOK-sentrene og det er mange plasser som har veldig god kompetanse og som kan hjelpe til videre i et sånt arbeid.

 

Men basert på din erfaring vil du si at å søke hjelp hos slike instanser at da letter på måte arbeidsbyrden til en barnehageansatt som har slike bekymringer?

Ja, det gjør deg i hvert fall tryggere i det du står i. Du får på en måte litt mer kompetanse. Du får for hjelp av dem som kan dette og som har jobbet med det i mange år, og som jobber spesifikt inn imot barn som utøver skadelig seksuell adferd.

Nils Heldal prater med Margareth N. Brøndbo om instanser man kan søke hjelp hos.

Spilletid: 0:50

MB-7

Du jobber i BUP: hvis du får inn et barn, la oss si fire år som har vært utsatt for seksuelt overgrep. Hvordan går du frem?

Ofte når vi får henvisning på barn som er misbrukt eller er utsatt for seksuelle overgrep, så starter vi ofte med en utredning i sånn cirka seks uker. Og i den utredninga så har vi ofte en sånn traumekartlegging med barnet, og så kan vi ha en lekeobservasjon. Vi kartlegger i forhold foreldrene om det er tegn til traumesymptom der. Kan ha foreldreintervju, snakker ofte med barnehagen for å innhente opplysninger i utredningsperioden. Noen ganger kan vi også starte traumebehandling litt parallelt, men vi har hovedfokus på utredning først. Noen ganger så kan jo det forekomme at det blir oppdaget at barn blir utsatt for seksuelle overgrep, men at de er henvist for noe annet, en annen type utredning eller behandling. Og da er jo slik at vi som sagt har meldeplikt til barneverntjenesten, og vi har avvergeplikt i likhet med andre offentlige instanser. Når vi har fått inn et barn, så i utredningsperioden, så skal vi på en måte komme med en diagnostisk konklusjon, eller en diagnostisk vurdering som vi kaller det. Og ofte så kan jo barn som er utsatt for seksuelle overgrep oppfylle kriteriene til en post-traumatisk stresslidelse som PTSD. Og da kan jo være at barna kan på måtte bli trigget av ulike ting der dem kan gjenoppleve minnene. At det kommer tanker i hodet eller bilde av det som har skjedd, de kan ha mareritt om det som har skjedd. De kan prøve å unngå plasser eller personene som minner om det som har skjedd. Og de kan ha en negativ endring av tanker og følelser. De kan ofte være mye sinte eller være mer redd, noen kan jo nesten bli sånn følelsesflat, Og noen barn kan ha økt aktivering, at de blir veldig sånn skvetne, vansker med å konsentrere seg, og de kan ha søvnvansker. Så i en sånn utredningsperiode så ser vi litt på dette, for å finne ut hva slags behandling vi kan gi til barnet.

Nils Heldal prater med Renate B. Sjaastad om en beskrivelse av terapiforløp for barn som er utsatt for seksuelle overgrep.

Spilletid: 2:30

R6

Litt tilbake til traumebehandlingen som dere har. Hvis vi snakker om små barn, altså fire år og yngre, hva slags nytte kan de ha av det?

Jo, i hvert fall de jeg har brukt traumebehandling på syntes jeg at jeg har hatt god nytte da. Med mindre barn så kan vi ordne en fortelling. Et sånn narrativ der barnet kan være med på å forme fortellingen. Så da kan de enten sitte å tegne eller male, eller viser med dukker hva som har skjedd eller biler, alt etter som. Og så skriver jeg en fortelling som kan være litt sånn "da du var liten, så skjedde det noe med deg som ikke var bra" på en måte. Og så kan vi ordne en fortelling rundt det, og da kan vi bruke den fortellingen mens vi bruker bilateral stimulering. Noen barn liker både å bruke øyebevegelser og auditiv stimulering.

 

Nå snakker vi om EMDR?

Ja, nå snakker vi om EMDR. Ofte så bruker jeg det med barna. Men vi har utgangspunkt med slike narrativ, hvor vi skriver en fortelling. Så når vi har utforma den, så begynner vi med at jeg leser mens de får bilateral stimulering. Og da kan barna enten bare ha øyebevegelser eller de vil ha bevegelse og lyd, eller bare som buzzere å holde i det for eksempel. Noen barn liker å sitte på fanget til en omsorgsperson. Noen ganger kan omsorgspersonen sitte lenger bak. Og så leser jeg opp dette mens barnet følger med på stimuleringen. Og så kan jeg spørre barnet først "Når du tenker på dette her nå - fra en skala fra 0 til 10 hvor vondt er det å tenke på dette nå?" Med en plansje da med bilder. Så kan barnet si det, og så spør jeg det også etterpå. I det narrativet er vi også vi veldig opptatte av at man skal tenke at men nå er du trygg. Og da kan jeg spør barna etterpå at "når du tenker på dette nå hvordan kjenner du deg? Hvor trygg er du 1 til 7 der 7 er mest trygg".

Nils Heldal prater med Renate B. Sjaastad om barn kan ha nytte av traumebehandling som EMDR.

Spilletid: 2:21

R7

Sånn cirka. Hvor lang tid tar en traumebehandling av et barn?

Det avhenger egentlig litt av kompleksiteten. Hvis et barn har blitt utsatt for omsorgssvikt gjennom mange år, eller overgrep over gjennom mange år eller neglekt, så er det jo på en måte forutsetningen til barnet litt annerledes. Da har de ikke på en måte den tryggheten, den trygge basen, så da kan vi kanskje bruke litt lenger tid. Det er vanskelig å beregne traumebehandling i timer med små barn, men fra 15 til 20 timer kanskje. Noen sier og at man kan ha åtte timer, men det syntes jeg er litt lite. For jeg tenker at det er viktig å snakke om andre ting etter traumebehandlingen. At man snakker om grenser, følelsesregulering, forhold til andre, egen seksualitet. De skal jo også gå ut i verden å kjenne at sitt forhold til kroppen er bra, selv om det har skjedd noe som ikke var bra.

Nils Heldal prater med Renate B. Sjaastad om hvor lenge barn må gå i traumebehandling etter å ha vært utsatt for seksuelle overgrep.

Spilletid: 1:08

R8

Men med traumebehandling, så kan det vel være sånn at det kan gå en periode, og så plutselig så kan det poppe opp mer?

Det er sant, og det kan og poppe opp mer informasjon om selve overgrepet etter en enkelt time.

Slik at hvis foreldrene har vært inne i timen, eller ikke da - så kan foreldrene i ettertid ringe til BUP og fortelle at nå har hun fortalt enda mere om det som skjedde. Det har satt i gang masse hos henne, har dere mulighet til å ta opp dette neste gang? Det er jo veldig fint at foreldrene gjør det og det bruker jeg å si til foreldre eller omsorgspersoner, at det er kjempefint at de sier i fra om eventuelle reaksjoner i etterkant av traumebehandlingen og enhver time og. Det kan jo og skje at når de blir eldre så kommer det fram at det var andre ting som skjedde da, men akkurat da var det ikke tid til å snakke om det.

Nils Heldal prater med Renate B. Sjaastad om at det under behandlingen kan komme frem flere detaljer eller historier.

Spilletid: 0:59

R9

Barn som krenker seksuelt, kan de også få hjelp av dere?

I BUP har vi en henvisningsgrunn som heter alvorlig bekymring for barn under seks år. Hvis et barn i barnehagen har vist seksuell adferd så kan det noen ganger stå i henvisningen, men mest i forbindelse med andre sympotomer. Da kan det stå mistanke om adferdsvansker, ADHD, mistanke om gjennomgripende utviklingsforstyrrelse. Det kan stå i forbindelse med mistanke om traumereaksjoner etter alvorlig belastning. Så da blir det på lik linje med vanlige henvisninger at vi foretar en utredning. For å se den seksualiserte adferden i lys av andre diagnostiske kriterier og, for det kan være at noen barn som har vansker med impulskontroll, egen regulering også kan utvise litt vansker med andres grenser, og det kan være noe barn som har problem med sosiale koder. Men mest er det barn som har vokst opp i hjem med omsorgsvikt, vold eller trusler eller seksuelle overgrep

 

Er behandlingen cirka lik også de samme verktøyene som dere bruker for offer?

I alle fall hvis et barn har blitt utsatt for traume, så tenker vi at det viktigste er å gi behandling i forhold det traumeopplevelsen som de har. Vi tenker jo at det for barn ikke er naturlig å utvise en skadelig eller bekymringsfull seksuell adferd. De har det jo fra et sted. Så det er viktig å jobbe med de traumene de eventuelt har, og uavhengig av andre diagnoser tenker jeg. Det er viktig å ta tak i den seksualiserte adferden. Nå er jo disse barna under skolealder. De går i barnehagen, de er ikke så store, så det er veldig viktig at de voksne rundt hjelper barna. Og på BUP kan vi snakke om vanlig emosjonsregulering. Hva gjør man når man er redd og sint? Og hvordan kan man regulere disse følelsene på barnas premisser, på deres språk, gjennom lek. Så kan vi snakke om egne grenser andres grenser, litt sunn seksualitet, men det går jo over i litt annen behandling og.

Nils Heldal prater med Renate B. Sjaastad om behandling til barn som krenker andre seksuelt, og om denne er veldig forskjellig fra annen behandling.

Spilletid: 2:56

R10

På BUP så kan man jo foreta en AIM-kartlegging for barn under 12 år.

 

Der man tenker når barna er så små, samler man heller instansene rundt barnet sammen med foreldrene. Det er for eksempel foreldre, barnehage, PPT, helsesykepleier og andre instanser som er inne og som er med på å kartlegge og som kan beskrive – hva skjedde i barnets oppvekstmiljø akkurat på den tiden, og hva slags symtomtrykk viste barnet i forhold til seksualisert adferd.

 

Og på bakgrunn av dette kan man finne tiltak som er viktig her og nå. Tenke litt slik – bor det andre barn hjemme? Er det andre søsken til stede? Hvordan er det på barnehagen? Man kan utarbeide trygghetsplaner, for å sikre at man får rammet inn barnet på tiltak nå og videre også. Det kan jo og være med tanke på om barnet skal over på skole. Det tverretatlige samarbeidet er kjempeviktig. Det er jo vi voksne rundt barnet som er ansvarlig for å ramme inn barnet. Det har jo lært ting som ikke er riktig, så da må vi relære barnet det som er riktig

Renate B. Sjaastad prater om AIM-kartlegging for barn under 12 år.

Spilletid: 1:25

R11

Hva er Barnehuset?

Statens barnehus er en liten avdeling i politiet som har fått ansvaret for å tilrettelegge og gjennomføre avhør av barn under 16 år, som er enten fornærmet eller vitner i alvorlige straffesaker. For oss som jobber på Barnehuset, så er jobben på en måte delt i to. Den ene halvdelen er å være bisittere i de tilrettelagte avhørene å gi barnefaglige råd og barneperspektiv inn i de tilrettelagte avhøret. Den andre halvdelen kan ligne litt mer på det å jobbe i en poliklinikk i BUP hvor vi tar imot barn og foreldre, til oppfølging og hjelp etter at de er avhørt av politiet.

 

Skjer det ofte at dere får inn barn under seks år?

Som fornærmet eller vitner, så er det ofte. Det er en ganske stor del av dem som avhøres på Barnehuset i Norge.

Men aldri som mistenkt?

Aldri som mistenkt.

Nils Heldal prater med Kjell Olav Tømmerås om hva Statens barnehus er og hvilken hjelp man kan få der. Om at de aldri har fått inn mistenkte som er under 6 år.

Spilletid: 1:01

KO1

Hvordan er det man snakker med barn som er seks år og nedover?

På Barnehuset når man blir avhørt, så er det jo en spesiell metode som brukes av politiet. Det er den samme som brukes av barnevernstjenestene som heter profesjonell barnesamtale.

 

Når vi snakker med dem utenfor avhør så varierer det litt ut i fra hva slags type sak det er. Hvis det er fornærma som har behov for oppfølging, så kan vi jo å jobbe med traumebehandling. Hvis det er mistenkte, så er det en litt annen måte å snakke med dem på. Men ofte så har jo dem også med seg noen ting som kan tyde på at dem har vært utsatt for noen traumer. Så kanskje må vi jobbe med traumebehandling før vi jobber videre med det som er den skadelig seksuelle adferden. Og da bruker vi noe som kalles for AIM behandlingsmanual.

Nils Heldal prater med Kjell Olav Tømmerås om avhørsmetoden som brukes på barnehuset ved tilrettelagt avhør av barn som er vitne eller fornærma i straffesaker, og oppfølging videre.

Spilletid: 1:01

KO3

Dersom en barnehageansatt er bekymret for et barns seksuelle aktivitet, er Barnehuset et sted vedkommende kan søke råd hos?

Vi har sånne telefoner nesten ukentlig. Hvertfall et par ganger i måneden fra forskjellig barnehager, barneskoler hvor man har barn, som enten forteller at dem har opplevd noen ting mot kroppen sin, eller at de observerer noen barn som gjør ting mot kroppene til andre barn som dem ikke synes er greit.

 

Hva slags råd gir dere?

Det varierer litt i forhold til alvorlighetsgraden. Vi tar ofte utgangspunkt i noe som kalles for trafikklyset, som er et system som ble først kom fra Janussenteret i Danmark, men som er videreutviklet i Norge av ei som heter Hegge. Og der er det ganske gode beskrivelser av hva man tenker er sunn seksualitet, hva som er bekymringsfull seksualitet og hva som er skadelig seksualitet på ulike aldersnivå.

Nils Heldal prater med Kjell Olav Tømmerås om at Barnehuset er en å ringe for å rådføre seg med.

Spilletid: 1:07

KO4

Og hvis det er noen barn som utøver krenkende seksuell adferd som er 6 år. Hvem er det som utreder dem?

Vi tenker jo at en barnehage som har barn som har den typen atferd, må melde en bekymring til barnevernstjenesten, og at det også kan gå en henvisning til BUP etterhvert som kan tilby dem oppfølging da.

Nils Heldal prater med Kjell Olav Tømmerås om at Barnehuset anbefaler hjelp fra barnevernet og barne- og ungdomspsykiatrien.

Spilletid: 0:25

KO5

bottom of page